Sist revidert 16. april 2007

Fotohistorie

Foto © Bjørn Johnsen, Buskerud Fylkesfotoarkiv

Daguerreotypiet ( 1839-1860) var den første fotografiske teknikk som ble offentliggjort. Daguerreotypiet består av en sølvbelagt kopperplate som etter eksponering ble fremkalt i kvikksølv damp. Daguerreotypiet har en speilende overflate og det positive bildet er kun synlig når platen reflekterer en mørkere flate.

Daguerreotypiene ble montert i rammer som var utformet som esker med passepartout og glass. Daguerreotypiene kunne ikke kopieres da de ble laget ved en direkte positiv teknikk - hvert eksemplar er derfor unikt. Å bli fotografert på denne tiden var forbeholdt det bedrestilte borgerskap.

Muligheten for å produsere et ubegrenset antall positive avtrykk fra et negativ fikk for alvor betydning da våtplaten ble oppfunnet i 1850. Sammen med det første fotografiske papir, albuminpapiret, utgjorde våtplatenegativet en teknikk som revolusjonerte fotografiet.

Å fotografere med våtplateprosessen var forholdsvis komplisert. Det krevde at fotografen hadde alt utstyret for hånden, og dette fraktet han også ut av atelieret. Negativet måtte eksponeres i våt tilstand, så fotografens kyndighet var helt avgjørende for kvaliteten på negativet. Våtplatenegativet er meget finkornet og har et stort toneomfang, omlag dobbelt så stort som moderne film!

Edelprosessene

Etter at negativet ble oppfunnet rundt 1860 ble det fort et behov for fotografisk papir som bildene kunne kopieres på. Det ble oppfunnet en rekke forskjellige prosesser. De mest kjente er cyanotypi, Van Dyke brown, gummitrykk og platinum. Mange av disse prosessene er nå nesten gått i glemmeboka. Albuminpapiret er et såkalt utkopieringspapir med en tynn papairbase og en emulsjon laget av eggehvite og et sølvsalt. Fotografier kopiert på albuminpapir hadde i utgangspunktet en vakker rødgul tone, men ble lett bleket av lys.

Antall fotografer økte kraftig i denne perioden og de første bygdefotografer kom til. Foruten portrett- og gruppebilder, kom nå by - og landskapsprospekter.

Tørrplatene utgjorde et nytt, markant fremskritt i den fotografiske teknikken. Filmen ble nå maskinfremstlt og antall fotografer økte voldsomt i denne perioden. Den forenklede prosessen gjorde dessuten mulig for andre enn de profesjonelle fotografene å ta bilder.

I 1890 årene ble filmen slik vi kjenner den i dag presentert først som nitratfilm. Rundt 1920 kom gjennomslaget for amatørfotografiet, og før 2. Verdenskrig startet presse, reklame og luftfotograferingen. Etter at denne utviklingen først skjøt fart, har spesielt amatørfotografiet  fått en dominerende stilling. Både for de profesjonelle fotografer og amatørfotografer representer nitratfilmen nye utfoldingsmuligheter.

Polyesterfilm (1960- ) er det negativmaterialet som anvendes i dag.