Sist revidert 24. februar 2005

Det fotografiske visittkort

Foto © Adolf Johansen, Buskerud Fylkesfotoarkiv

Mesteparten av det bevarte fotografiske materialet fra slutten av forrige århundre er såkalte visittkort, som er fotografiske portrett tatt i atelier. Fotografiet ble klebet opp på kartong, og selve bildet er i formatet 57mmx85mm. Visittkortet slo igjennom for fullt rundt 1860 i Paris og spredte seg derfra til resten av Europa og Amerika. Det utartet seg til den rene epidemi - kalt kartomani.

Visittfotografiene åpnet mulighetene for så godt som alle til å bli portrettert, og brakte fotografiet inn i de tusen hjem. Når man blar igjennom et album med visittbilder blir man slått av hvor like bildene er. Ethvert visittkortbilde er resultat av et samspill mellom fotograf og den avfotograferte, og kan studeres som et resultat av et interessemøte mellom fotografen og den avfotograferte. Begge parter hadde av ulike årsaker interesse av å oppnå et godt bilde. Det er rimelig å tro at fotografen hadde størst gjennomslagskraft for sine synspunkter på hvordan bildet skulle være. Han behersket det fotografiske mediet, og kunne vise til yrkesmessig kunnskap. Det er imidlertid sannsynlig at bestilleren gradvis var medvirkende til at portretteringsmåten endret seg. De eldste visittkort fotografiene, fra rundt 1860, viser personen i helfigur, kledt til en visitt. I 1870-80 årene ble det vanligere å bli fotografert i halvfigur eller ta ansiktsportrett som gjerne var vigneterte. Dette kan skyldes at de fleste som gikk til fotografen ikke hadde råd til å skaffe seg slike prangende visittklær som man kan se på de tidligste visittbildene. En annen mulighet er at fotografene kunne fokusere mer på ansiktene og derved få fram det karakteristiske ved den enkelte.

Visittkort bilde ble skapt for at det skulle brukes som et visittkort. I stedet for det ordinære visittkortet skulle man gi et bilde av seg selv kledt for visitt. En hensiktsmessig oppbevaring av visittkortbildene var i begynnelsen et problem. Dette ble løst av oppfinnelsen av albumet, som ble introdusert rundt 1860. Fotoalbumene ble hjemmets severdighet. Det ble et statussymbol som lå fremme - godt synlig. Å bygge opp et album og titte i dem ble en kjær forlystelse I albumene satte man inn bilder av venner og kjente, og svært ofte bilder av berømtheter av forskjellige slag.

En viktig årsak til at visittfotografiet ble så populært var trolig ønsket om å få et synlig bilde som kunne tjene som minne. Visittbildene ble ikke tatt for å legges inn i en skuff. De ble tatt og gitt som en presentasjon av den avbildede - for å være til alminnelig beskuelse på veggen eller i albumet.