Anna Colbjørnsdatter og slaget på Norderhov 1716

Prestekona på Norderhov i 1716, Anna Colbjørnsdatter, har fått heltestatus etter hennes snarrådige innsats mot svenske soldater i slaget på Norderhov natten til 29 mars 1716.

Begynnelsen av 1700-tallet var en urolig tid i Norden, som gjerne omtales som den store nordiske krig. Den svenske kongen Karl 12 angrep Norge tidlig i mars måned 1716. Det var flere trefninger mellom norske og svenske soldater omkring på Østlandet, og en av disse fant sted på Ringerike, nærmere bestemt på Norderhov og også inne i Norderhov gamle prestegård – den bygningen som altså i dag er Ringerikes Museum.

Vi liker å tro at det var daværende prestekone på Norderhov gamle prestegård, Anna Colbjørnsdatter, og hennes lure og smarte innsats, som resulterte i at omkring 200 norske soldater beseiret nærmere 600 svenske soldater. Mange ble drept og kulehullene sitter fremdeles i veggen inne i en av stuene og vitner om den dramatiske hendelsen.

Hør historien om hva som skjedde den dramatiske natten, gå omkring i de autentiske rommene hvor skuddene falt, og vit at dette var et av flere nederlag de svenske soldatene led, og som resulterte i at de trakk seg ut av Norge noen få måneder senere samme år.

Anna Colbjørnsdatters inntørkede lik ligger fremdeles i krypten i Norderhov kirke, rett på andre siden av veien for museet.

Anna Colbjørnsdatter

Maleriet viser Anna Colbjørnsdatter i diskusjon med lederen for de svenske soldatene, oberst Axel Løven.

Fra Svenskestua på Ringerikes Museum, maleri av Anna Colbjørnsdatter og hennes mann sogneprest Jonas Ramus.

Jørgen Moe og folkeeventyrene

Det var her i Norderhov gamle prestegård at Peter Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe traff hverandre for aller første gang i 1826, bare 13-14 år gamle.

Og det var her de utviklet et livslangt vennskap, hvor interessen for innsamlingen av norske folkeeventyr har satt varige spor i norsk historie.

Soknepresten i Norderhov på 1820-tallet het Støren. Her hadde han en skole hvor han tilbød unge gutter et artiumsforberedende kurs, med tanke på at de senere skulle kunne begynne på Universitetet.

Høsten 1826 begynte den 13 år gamle gutten Jørgen Moe, fra Mo gård i dagens Hole kommune, på sokneprest Størens skole. Men her gikk det flere andre gutter, og det var her Jørgen traff den ett år eldre gutten Peter Christen Asbjørnsen fra Christiania.

Sammen ble de landskjent for utgivelsen av Norske folkeeventyr. Men Moe tok også en teologisk embetseksamen og jobbet senere også som prest, imidlertid aldri på Norderhov, og han ble til slutt også biskop i Agder.

Ringerikes Museum har flotte utstillinger med flere hundre gjenstander fra Jørgen Moes private hjem.

Jørgen Moe, malt av Christian Skredsvig.

Norges første barnebok, skrevet av Jørgen Moe og utgitt i 1851 (dette er ikke førsteutgaven).

Fra utstillingen Moe-minnet, samtlige gjenstander er fra Jørgen Moes private hjem.

Prestegårdshistorie

Prestegården var gjerne det kulturelle og åndelige sentrum i enhver norsk bygd, fra nord til syd, gjennom flere hundre år.

Prestegården, som også Norderhov gamle prestegård, lå gjerne slik tradisjonen var, rett ved kirken, midt i bygda, med store hus og veldrevne åkre og enger omkring,

Soknepresten var som oftest den eneste i bygda med universitetsutdannelse og han var gjerne bindeleddet mellom den store verden der ute og bygde-Norge.

Kristendommen sto sterkt i folks bevissthet tidligere, og den grep inn i alle menneskers store høytider i livet – som dåp, konfirmasjon, bryllup og gravferd. Og soknepresten hadde oversikten over alle sine soknebarn.

Norderhov gamle prestegård er en gedigen tømmerbygning som er nærmere 400 år gammel. Store deler av rominndelingen med relevante utstillinger er fortsatt intakt, som kjøkken, kontor, herrekammer og borgstue.

Et besøk her gir et glimt inn i en betydelig norsk embetsmannskultur.

Prestekjole fra tidlig 1900-tallet.

Kjøkkenet i prestegården.

Kontoret i prestegården.

Hjemmestyrkemuseet D.14.2

En av utstillingene i Ringerikes Museum viser en betydelig samling av våpen, utstyr og uniformer fra okkupasjonsårene 1940-45.

I Ringerikes Museums annen etasje står en utstilling vi kaller Hjemmestyrkemuseet. Den ble omkring midten av 1960-årene reist av hjemmestyrkemedlemmer fra distrikt 14.2, som var Hallingdal, Hadeland, Hole og Ringerike.

Utstillingen viser utstyr og våpen fra begge sider under okkupasjonsårene. Og det gis et realistisk bilde av den militære motstandsbevegelsen i de fem krigsårene, med hovedvekt på vårt eget lokale distrikt.

Innredning i en celle, en enkel hytte som norske motstandsfolk brukte mens de ventet på flyslipp fra England.

Norsk soldat med mitraljøse.

Forsiden på Ringerikes Blad, torsdag 11. april 1940.

Ikonene

Ringerikes Museum har en unik samling ikoner fra Baltikum, Hellas og Russland. De eldste dateres til 1400-tallet.

Hvordan i all verden har en slik flott ikonsamling på 18 ikoner havnet på et distriktsmuseum i Norge?

Hans Ødegård (1876 – 1943) fra Sokna på Ringerike utdannet seg til å bli en meget habil kunstmaler i Kristiania og København. Han var også aktiv innen kunstnernes organisasjonsliv og var med å stifte Kunstnerforbundet i 1910.

Hans Ødegård var også ofte på reisefot og særlig besøkte han Mellom-Europa og middelhavslandene. Og det var i denne perioden og på disse reisene han kjøpte ikonene.

Hans Ødegård døde 1. mars 1943, ugift og uten barn. Ved sin død testamenterte han sin private ikonsamling til Ringerikes Museum.

Ikonsamlingen på Ringerikes Museum.

Ikon av Hellige Nicolai undergjøreren.

Ikon av Kristus – den store ypperstepresten.