Ringeriksbygdene rundt Tyrifjorden og Steinsfjorden er blant de områdene i Norge som
har flest spor fra fortiden. De store skogområdene, høyfjellet og fjordene ga våre
tidligste forfedre gode muligheter for jakt og fiske. Klimaet var gunstig for jordbruk og
mange funn av steinredskaper som økser og sigder forteller om korndyrking allerede i
yngre steinalder, ca. 4000 f.Kr.
De eldste kjente gravene på Ringerike er fra bronsealderen (1800-500 f.Kr.) Da var
skikken å gravlegge folk av høy rang i gravrøyser. Det ligger mange slike gravrøyser
langs Tyrifjorden og Steinsfjorden. Vi tror at de ble plassert slik fordi den døde skulle
kunne se vannet, den viktigste reiseveien i eldre tid.
Gravminner og funn av gjenstander i åkrene kan fortelle oss noe om hvordan de eldste
gårdene lå. Navnene på de eldste gårdene vi har i dag , knytter forbindelsen tilbake
til jernalderen. Noen av disse gårdene har navn etter norrøne guder. Norderhov har navn
etter Njords hov, Ullern har navn etter guden Ull, Onsaker etter Odin åker. Etter disse
gårdsnavnene må Åsatroen ha stått sterkt på Ringerike.
Vi finner mange gravminner fra jernalderen (500-1030 e.Kr.) på
Ringerike. På Sætrang i Haugsbygd ble det funnet en rikt utstyrt høvdingegrav fra
slutten av 300-tallet. I en gravhaug på gården Gjermundbo ble det funnet et sjeldent
flott funn, blant annet med våpenutstyr, en hjelm og en brynje fra vikingtid.
Det største gravfeltet på Ringerike ligger på Veien, like vest for
Hønefoss. Her lages det nå en kulturminnepark. Gravfeltet har over hundre synlige
gravhauger og et ukjent antall graver uten synlig markering. Gravhaugene som er undersøkt
dateres fra Kr. f. til ca 1000 e.Kr. Ca 18 graver uten haug er undersøkt av arkeologer og
disse er datert til ca. 900 f.kr.