Sist revidert 20. mars 2006

Arkeologiske funn fra Ringerikes eldste historie

Foto © Bjørn Johnsen, Buskerud Fylkesfotoarkiv

Gravminner og funn

Ringeriksbygdene rundt Tyrifjorden og Steinsfjorden er blant de områdene i Norge som har flest spor fra fortiden. De store skogområdene, høyfjellet og fjordene ga våre tidligste forfedre gode muligheter for jakt og fiske. Klimaet var gunstig for jordbruk og mange funn av steinredskaper som økser og sigder forteller om korndyrking allerede i yngre steinalder, ca. 4000 f.Kr.

De eldste kjente gravene på Ringerike er fra bronsealderen (1800-500 f.Kr.) Da var skikken å gravlegge folk av høy rang i gravrøyser. Det ligger mange slike gravrøyser langs Tyrifjorden og Steinsfjorden. Vi tror at de ble plassert slik fordi den døde skulle kunne se vannet, den viktigste reiseveien i eldre tid.

Gravminner og funn av gjenstander i åkrene kan fortelle oss noe om hvordan de eldste gårdene lå. Navnene på de eldste gårdene vi har i dag , knytter forbindelsen tilbake til jernalderen. Noen av disse gårdene har navn etter norrøne guder. Norderhov har navn etter Njords hov, Ullern har navn etter guden Ull, Onsaker etter Odin åker. Etter disse gårdsnavnene må Åsatroen ha stått sterkt på Ringerike.

Vi finner mange gravminner fra jernalderen (500-1030 e.Kr.) på Ringerike. På Sætrang i Haugsbygd ble det funnet en rikt utstyrt høvdingegrav fra slutten av 300-tallet. I en gravhaug på gården Gjermundbo ble det funnet et sjeldent flott funn, blant annet med våpenutstyr, en hjelm og en brynje fra vikingtid.

Det største gravfeltet på Ringerike ligger på Veien, like vest for Hønefoss. Her lages det nå en kulturminnepark. Gravfeltet har over hundre synlige gravhauger og et ukjent antall graver uten synlig markering. Gravhaugene som er undersøkt dateres fra Kr. f. til ca 1000 e.Kr. Ca 18 graver uten haug er undersøkt av arkeologer og disse er datert til ca. 900 f.kr.