Sist revidert 17. februar 2003

Tutekanne

Foto © Bjørn Johnsen, Buskerud Fylkesfotoarkiv

En tutekanne er et skjenkekar til øl. Den ble gjerne brukt til å hente øl fra den store øltønna, for så å skjenke i ølboller eller andre mindre drikkekar. I noen grad skal det også ha forekommet at det ble drukket rett fra tuten. Tutekanner har gjerne en lang tut som går meget potent ut og opp fra kannens nedre halvdel. Tutekanner har også nesten alltid lokk og en hank. De fleste er laget av tre, men betegnelsen brukes også om kanner laget av keramikk, glass og metall. Tutekanner kan være store og romme opp til omkring 16-18 liter. De fleste er imidlertid noe mindre.

En tankar er også en skjenkekanne til øl. Tankaren skiller seg imidlertid fra tutekannen ved at den har innfelt et fast toppstykke istedenfor lokk. I dette toppstykket skal det være et hull og ofte med en tilhørende spuns. Tankaren er alltid lagget, og betegnelsen kan derfor bare brukes om kanner av tre.

Tutekannen vi her ser et fotografi av er udatert, men meget gammel, trolig fra tidlig 1700-tall. Den har et fint mønster inngravert og er rødmalt. Opprinnelig har denne tutekannen sannsynligvis vært umalt, men blitt rødmalt på et noe senere tidspunkt. Den er 33 cm. høy og rommer omkring tre liter. Tutekannen er gitt til museet av fanejunker Hefte fra Hønefoss.

Trøys

Foto © Bjørn Johnsen, Buskerud Fylkesfotoarkiv

En trøys, som vi her ser et fotografi av, er et serveringskar som i all hovedsak ble brukt til øl. Det forekommer imidlertid noen få opplysninger om at trøyser også har vært brukt til melk. En trøys har form som en bolle, skål eller trau med nebb eller tut på den ene siden og på motsatt side er det et håndtak eller "øre".

I tidligere tider hadde de aller fleste gårder egen ølproduksjon, og ølet ble gjerne lagret i en eller flere øltønner. En trøys kan romme flere liter, og de ble brukt til å hente øl fra øltønna. Fra trøysen ble ølet så helt over i ølboller eller andre drikkekar. Ifølge tradisjonen har det også blitt drukket fra tuten på mindre trøyser. De aller fleste trøyser er laget av tre, men det finns også enkelte som er laget av kobber.

Selv om trøys er den vanligste betegnelsen på en slik gjenstand, har den også vært benevnt som øltrøys, skåltrøys, koks, nebb eller tuteskål.

Denne trøysen er ca. 20 cm. i diameter og rommer omkring 1,5 liter, hvilket betyr at den er relativt liten. Rosemalingen og eierens initialer inne i trøysen er delvis slitt vekk, men vi kan tydelig lese at den er fra 1836.